I Norge har vi tradisjon for å stole på hverandre. Også i jobbrelasjoner. Vi har jo en lov som sier at muntlige avtaler er like gyldige som skriftlige. Ja, særlig.
“God morgen, en kaffe latte, takk”, sier du. “Den er grei”, sier baristaen og begynner å kverne bønner. Mens du venter tikker en melding inn fra en av dine ansatte. Noe “brenner” på kontoret. Som det alltid gjør. Men denne gangen er det litt krise, du må stikke. Nå.
“Du, sorry, jeg må ta hånd om noe greier, bare glem den kaffen”, sier du til baristaen som står klar med den i hånden.
– I’ll see you in court, sier hun, men smiler ikke.
Du tror vi spøker. Men det gjør heller ikke vi.
Din favorittkafé på hjørnet har ifølge Norges lover retten på sin side til å saksøke deg. Og vinne. Dere har inngått en muntlig avtale. Og den er like bindende som en kontrakt hugget i stein.
I teorien.
Loven om muntlige avtaler er fra … 1687.
Det var en gang en konge i Danmark, Christian V, som på sin bursdag bestemte noe i nærheten av dette: “Alle er pliktige til å holde det de har lovet, enten med munn, håndtrykk eller segl”. Dette ble innført i både dansk og norsk lov, med det samme denne dagen midt i april i det herrens år.
Segl er et slags personlig stempel de brukte i gamledager, en type signatur. Med andre ord: Å avtale hva som helst med “usynlige” ord som treffer luften mellom deg og en annen person, er akkurat like gyldig som å skrive ditt navnetrekk på en kontrakt!
Det visste du kanskje? Og kanskje er det også derfor du ikke orker styret med å be noen skrive under på kontrakter i hytt og pine?
Greia er at denne loven er fra 1687. Og selv om den fortsatt gjelder, har jo samfunnet utviklet seg – og en ny lov, om avtalerett, har blitt lagt til, som går på “tilbud og aksept”.
Skal noen dras for retten i dag, vil dommeren se bevis. Jo mer bevis, jo bedre. “Men jeg sa jo!”. Eller “Men det jeg mente var!”, holder ikke. Noen har blitt tilbudt noe, noen har akseptert, men det må være mulig å bevise.
Det går ikke alltid bra, selv om du stoler på folk
Mange nordmenn driver eller jobber i små eller mellomstore forretninger. Arbeidsplasser hvor vi stoler på hverandre. Tillit er limet i det norske samfunnet. Enkelte kan tenke at det fort kjennes litt “frekt” å be om signaturer for alt mulig. Kanskje er du til og med i familie med dine ansatte eller daglig leder.
Slapp av, alt ordner seg, tenker du? Alt går bra.
– Nei. Det går ikke alltid bra, sier advokatfullmektig Kjersti Malvik på Prétor Advokatkontor i Trondheim.
Hun arbeider med selskaps- og kontraktsrett og diskuterer omtrent daglig kontraktinngåelse – eller kanskje heller mangelen på den – med svært mange nordmenn som kommer til henne for hjelp. Hun kan fortelle at mange bare ignorerer magefølelsen om at kontrakt “kanskje kunne vært lurt”. Mange undervurderer hvor viktig det er å være tydelig.
– Det kan gå skikkelig ille uten kontrakt, du kan potensielt miste alt du har, sier Moholt som forteller om hele familier som har blitt splittet, og mange tårer.
– Det verste er de tilfellene hvor konfliktene går hardt utover relasjonene til folk du bryr deg om, sier hun.
Manglende kontrakt? Du kan gå konkurs
Har du blitt enig med for eksempel en kollega, en ansatt, en aksjonær eller en samarbeidspartner om ett eller annet med “munn eller et håndtrykk”, så sliter du den dagen du for eksempel vil ha tilbake penger du var så kul å investerte i din kompis sitt selskap over lunsj.
Et selskap det likevel ikke gikk så bra med (“det skjer ofte, mange forretningspartnere er jo venner på si”, forteller Moholt).
Eller du for eksempel har gitt en nyansatt tilbud om å kjøpe aksjer i selskapet ditt.
– Det er jo veldig i vinden, men kan bli problematisk uten et såkalt aksjeinsentiv. For hva skjer om den ansatte slutter? En vet jo aldri hva som kan skje i framtiden, uansett hvor mye du stoler på folk du samarbeider med, sier Moholt.
Du kan også slite maks om du for eksempel ikke lager en arbeidskontrakt som er godt nok spesifisert:
– La oss si at en av dine ansatte synes det er en god idé å kjøpe inn den aller dyreste maskinen eller verktøyet der ute. Men hun eller han har ikke myndighet til det. De gjør det likevel. Når maskinen til flere millioner er kjøpt, så er den kjøpt. Det er du som må betale for den. Da skulle du kanskje ha vært mer detaljert i kontrakten om de ansattes spillerom, sier Moholt.
“Skulle, burde”.
De færreste firma har millioner av kroner ekstra liggende å slenge. Så en glipp i en kontrakt, eller en ikke-eksisterende kontrakt, kan i verste fall ende med konkurs.
– Men folk som blir stressa kan jo i prinsippet bare peke på den gjeldende loven fra Christian V? Eller?
– Den er egentlig ikke til stor hjelp, ser du. Fordi du jo ikke har sjans til å bevise hva som faktisk er avtalt, sier Moholt.
– Blir folk overrasket over det, når de skjønner at avtalen ikke var så vanntett som de trodde?
– Ja, det kan jeg bekrefte.
Digitale e-ID kontrakter er det aller sikreste
Det er fint å bli enige om noe. Om at “du jobber for meg, og jeg gir deg penger”. Eller; “jeg vil investere i prosjektet ditt, du lover meg å gi dem tilbake med renter”. Men selv om kontrakten er enkel – eller om den i det hele tatt finnes – er det like viktig hva som står i den.
– Hvilke vilkår som gjelder.
Hva er dere egentlig blitt enige om? Hva skjer om alle mulige uforutsette hendelser jo dukker opp, ting du ikke tenker på kan skje. Det er der utfordringen ligger. Hva skjer hvis eller når ting dukker opp i ettertid, sier Moholt.
Alle forbehold bør være med i alle slags kontrakter. Slik at det ikke finnes tvil.
– Og det bør gjøres med penn og papir?
– Alt som er skrevet ned er bra! Det ber jeg alltid om å få se. Skriftlige tekstmeldinger, e-poster, notater, det er viktig. Hvis ikke er det ord mot ord, sier hun og legger til at en ikke alltid kan være sikker på at den andre parten faktisk var den avsenderen de utga seg for å være.
– Og “du” vet jo aldri hva “jeg” kan finne på å legge til i avtalen om du skrev under først, og jeg fikk papiret i etterkant, sier Moholt.
– Hvordan kan folk forsikre seg best mulig, da?
– Slike ting kan man sikre seg imot med e-ID som benytter seg av sikker Bank-ID, sier Moholt.
Å bruke troverdige digitale, verifiserte underskrifter hvor begge parter har tilgang til å se alle eventuelle endringer i kontraktene ettersom tiden går.
– Det blir ikke sikrere enn det?
– Det stemmer. Det må være det aller beste, sier Moholt.
Alt som kan gå galt med muntlige kontrakter:
Misforståelser og hukommelsesproblemer: Over tid kan du og den du inngår en muntlig avtale med huske vilkårene forskjellig. Uten skriftlig dokumentasjon kan det være utfordrende å bevise hvem som er korrekt, noe som fører til tvister og misforståelser.
Mangel på bevis: I tilfelle av en tvist, er muntlige avtaler vanskeligere å bevise i retten.
Ufullstendige vilkår: Viktige detaljer kan bli oversett eller antatt, noe som fører til konflikter senere.
Endringer i omstendigheter: Over tid kan omstendighetene til partene involvert i en muntlig avtale endre seg. Uten en skriftlig registrering kan det være komplisert og konfliktfylt å endre vilkårene for å tilpasse seg disse endringene.
Tillit: Selv i tilfeller hvor parter har et sterkt personlig eller forretningsmessig forhold, kan tvister over muntlige avtaler føre til mistillit og skade forhold, noen ganger uopprettelig.
Detaljer: Komplekse avtaler med tallrike vilkår, betingelser, og forbehold er vanskelige å grundig detaljere og bekrefte i en muntlig format. Misforståelser eller utelatelser av disse kompleksitetene kan føre til betydelige problemer.
Lyst på en god digital kontrakt, som står støtt i stormen?
Prøv Dokobit. Enkelt, pålitelig og gratis!